Jiu Jitsu – samuraitradisjon

Jiu JitsuJiu Jitsu er en tradisjonsbærende krigskunst som bygger videre på forskjellige teknikker som var vanlige blant samuraiene i Japan på 1600-tallet. Her var det ofte trening som forutsatte at man selv var ubevæpnet mens motstanderen kunne være bevæpnet. Da gjaldt det å være myk og bevegelig, og det er også det som er den bokstavelige betydningen av Jiu. Jitsu betyr på sin side kunst eller teknikk. Jiu Jitsu har fellestrekk med andre asiatiske kampformer som Aikido og Judo, fordi det på samme måter i stor grad gjelder å bruke motstanderens bevegelser mot ham. Man vender angriperens kraft tilbake mot ham selv og får ham ut av balanse. For å få til det må man være utrolig myk, bevegelig, og hurtig, og i tillegg ha egenskaper som tålmodighet, konsentrasjon, og kanskje fremfor alt timing. Jiu Jitsu er særlig effektivt mot motstandere som ubevisst signaliserer hvordan de vil angripe før de gjør det.

Japan på 1600-tallet var et samfunn der det i hovedsak hersket ro og orden, og våpen ble lite brukt. Likevel fantes det selvfølgelig kriminelle og opprørske elementer, og det var disse samuraiene måtte ta opp kampen mot – ofte uten selv å ha våpen tilgjengelig. I begynnelsen var Jiu Jitsu noe mer voldelig enn i dag, det var da vanlig med harde slag mot svake punkter som øyne, hals, og nakke. Over tid ble det mer og mer sport av Jiu Jitsu, og mindre farlige teknikker, som bidro til å låse eller sperre motstanderen ble vektlagt i stedet.

Det hevdes ofte at ren Jiu Jitsu i sin mest tradisjonelle form ikke er nok til å lykkes i MMA, at man må lære så mye annet for å hevde seg at Jiu Jitsu egentlig ikke er noe springbrett til MMA i det hele tatt. De siste årene har det da også vist seg at de fleste med Jiu Jitsu bakgrunn i

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *